Jeg har jo for vane å tulle og tøyse på bloggen, men i dag kommer et alvorlig innlegg for en gangs skyld.
I natt er siste natt på University Village, før jeg tar inn på flyplasshotell i morgen, og reiser tilbake til Norge tirsdag morgen. SNART er jeg hjemme, men akkurat nå får jeg ikke sove, fordi jeg gleder meg sånn til å komme hjem, samtidig er det trist å skulle dra snart!
Selv om papirarbeidet var et mareritt, og det amerikanske skolesystemet er tull, og det enten er snøstorm, tornado eller haglestorm her, selv om våren ikke kom hit før midt i mai, og at fram til 15. mai snødde det med jevne mellomrom her, selv om de bygger en trikkelinje rett utenfor vinduet mitt, og selv om varmeanlegget vekker meg hver eneste natt fordi det er verdens mest bråkete ting, selv om folk tar på seg collegegenser og jeans med boot cut når de skal pynte seg, og selv om folk ikke er sånn som hjemme… så kommer jeg til å savne det!
Jeg kommer til å savne Ida, Hedda og Ingrid:

(Her ser vi alle ut som djevelens barn med røde øyne, men det skylder jeg på kameraet til Jenny for! (Jeg kommer til å savne Jenny også!))
Jeg kommer til å savne på feire Syttende mai på amerikansk vis, som er mye mer organisert.

Jeg kommer til å savne å ha råd til å drikke en flaske vin ute, og denne dagen, som var en perfekt dag på alle mulige måter.

Jeg kommer til å savne bursdagsiskake med brownie og karamell inni!

Flotte folk, flott vær, flotte dager! Jeg kommer til å savne alle så utrolig masse.
For å oppsummere oppholdet: Jeg kommer til å savne deg MASSE Minneapolis, men jeg vet ikke om jeg kommer tilbake!
PS! Gratulerer masse med dagen, Kristin. Tenk at min mor blir 29 år i dag! Hurra Hurra!
Klemz
Leave the first comment ▶